Bedre sent enn aldri!

Noen av dere har kanskje allerede fått med dere gjennom Instagram eller Twitter at jeg sesongdebuterte under Julesprinten i Vadsø i dag? Sent, men godt - som det så fint heter. Til tross for navnet er ikke "Julesprinten" en sprint, men et helt vanlig distanserenn. For min del betyr det 5 kilometer. Denne gangen i klassisk stil.

Smånervøs på startstreken. Foto: Kenneth Thomassen, KOS.
Etter en relativt trøblete sesongoppkjøring og luftveisproblematikk den siste månden sier det seg selv at formen er langt unna der den burde vært. Det ble med andre ord en veldig tung opplevelse i dag. Slet meg igjennom løypa, som skal sies å være en ganske kort 5 kilometer, på drøye 15 minutter og med 191 i gjennomsnittspuls. Hadde glemt at det var så hardt å gå skirenn ... 

Pulsutviklingen min gjennom løpet.
Likevel føles det helt fantastisk å være tilbake. Det er liksom noe spesielt med skirenn. Stemningen mellom smånervøse løpere, småstressa smørere og engasjerte foreldre er til å ta og føle på. Selve følelsen av å gå skirenn kan ikke beskrives med ord. Det er så vondt, men samtidig godt - og måten man er sliten på etterpå er noe helt eget. Shit! Dette ble litt klisje, men jeg er sikker på at det er flere skiløpere som kjenner seg igjen? Nå gjennstår det bare å se hvordan kroppen responderer på konkurranser - for så å avgjøre om jeg er klar for Norgescup i Steinkjer neste helg. Krysser fingrene!

NB! Komplett resultatlise finner dere her - om dere skulle være interessert.

Legg forresten merke til hvor fort lillebror gikk i 10-års klassen. Han hadde fått nye ski for anledningen og var veldig fornøyd både med skiene og løpet.

Kommentarer