NNM PÅ HJEMMEBANE

Tiden flyr i godt lag er det noe som heter - og i helgen har jeg så absolutt vært i godt lag. Huset var fullt av fin skiungdom i anledning NNM på hjemmebane og bloggen ble (som vanlig) nedprioritert. Har klart å sy i sammen en liten oppsummering av NNM da, som en trøst - og kanskje kommer det en aldri så liten bildespesial etterhvert.


Fredag: På NNM's aller første konkurransedag var det duket for en av mine favorittdistanser, nemlig 5 kilometer klassisk (intervallstart). Med hele klassen på plass som heiagjeng var det ikke annet å gjøre enn å kline til fra start, noe jeg forsåvidt gjorde. Med kjempegode ski - tusen takk Tom Erik, en kropp som svarte greit og teknikk som satt greit var jeg lenge med i medaljekampen. At den skulle ryke med fall og litt urettferdige forhold var ikke annet enn kjedelig, men denne sesongen har jo vært litt stang ut. Alt i alt var selve løpsopplevelsen en opptur!


Lørdag: Så var det klart for 15 kilometer skøyting. En distanse helt i andre enden av skalaen enn mine favorittdistanser. Likevel gledet jeg meg veldig, men gleden ble kortvarig. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men sånn omtrent det eneste som fungerte under lørdagens renn var skiene mine og guttene på drikkestasjonen. Tusen takk for fantastisk handling av kaffe og Cola på sisterunden, Sturla & Elias! Kroppen og teknikken var der i mot et sørgelig kapittel - og jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte over resultatet.


Søndag: Ny dag, nye muligheter! Søndag sto det klassisk teamsprint på programmet - og jeg gikk sammen med verdens beste Susanne. Etter sykdomsforfall i fjor og labre prestasjoner av oss begge så langt i mesterskapet hadde vi mye å revansjere.

På første etappe hadde jeg bestemt meg for å styre feltet, både for å få den farten jeg ville ha og for å unngå uhell i løypas mange svinger. For en gangs skyld gikk alt etter planen og det var en eneste stor lettelse å kunne veksle aller først. Susanne gjorde også jobben, men vi ble begge litt slitne mot slutten og klarte ikke å hamle opp med de aller sterkeste lagene. I mål var vi likevel nr. 5, "bare" et minutt bak vinnerlaget fra Kvaløysletta. Med det satte vi en fin punktum på et ellers dårlig mesterskap!

Resultater fra samtlige renn finnes her.

PS: På torsdag gjorde jeg forresten mitt aller første TV-intervju i forbindelse med nettopp NNM! Det var litt skummelt der og da og litt flaut første gangen jeg så det, men nå syntes jeg egentlig bare det var gøy å få lov til å prøve seg. Intervjuet kan dere se her.

Kommentarer

Legg inn en kommentar