Mo i Rana - første konkurransedag ++

Sent i går kveld kom vi endelig fram til Mo i Rana, hvor årets junior-NM går av stabelen denne helga. Vi reiste med tog fra Lillehammer via Trondheim - en tur på knappe 12 timer. Priser meg lykkelig for at jeg hadde godt selskap, stor matpakke og en hel sesong One Tree Hill å slå ihjel tiden med. De siste timene var så seige! Nevnte jeg at vi rakk å treffe verdens søteste Marie i bartebyen? Det var så koselig. 

Nå ligger vi på hotellrommet og slapper av med One Tree Hill etter en god natt søvn og en deilig hotellfrokost. Det vil si - vi har en stor byggeplass like utenfor vinduet vårt, så vi fikk ikke sovet så lenge som planlagt. Heldigvis skal vi tidlig opp i morgen, uansett! Det mangler heller ikke på nedbør utenfor vinduet. Planen er derfor å vente til det forhåpentlig vis roer seg, før vi reiser opp på stadion for å gjøre normale rennforberedelser.

Det som står over her skulle (som dere kanskje skjønner) vært postet før jeg reiste opp på stadion i går, men jeg ble rett og slett felt av tekniske problemer. Long story short - gårdagens rennforberedelser ble en mildt sagt våt fornøyelse. Tror ikke jeg hadde en eneste tørr flekk på kroppen etter å ha spasert meg gjennom dagens og mordendagens løype i fiskeben. Alt regnet gjorde nemlig foholdene utrolig løse (og våte), men vi kom oss igjennom dem på et vis. Skitesting ble det ikke noe av - rett og slett fordi vær- og førefolholdene var spådd å endres betraktelig over natta. Takk og pris for det!

Da vi ankom stadion i dag morgest var det nemlig kommet masse snø! Løypa som i går var en eneste stor vanndam, var i dag hvit og fin. Det var ikke dermed sagt at smøreforholdene var blitt noe enklere. Før start i dag testet jeg intet mindre enn 6(!!!) forskjellige par ski. Rubb, klister med dekning og tørrvoks. Valget falt på tørrvoks i siste sekund, men nå som jeg sitter med fasiten skulle jeg ønske jeg valgte klister med dekning (som først tenkt). Lett å være etterpåklok! Glatte ski var i middlertid ikke årsaken til at denne frøkna havnet langt ned på resultatslista i dag - det til tross for at kroppen føltes overraskende bra … Etter 9 kilometer lå jeg an til en plassering blant de 20 beste og følte jeg hadde krefter igjen til en bra avslutning (for en gangs skyld), men de kreftene måtte jeg plutselig bruke på å lete etter en ski og montere på en knekt binding etter et kjedelig fall! Sånn kan det gå. Å holde seg på beina er en del av gamet.

Nå skal vi ned å spise middag/ fylle opp karbolagerne. I morgen venter 5-kilometer skøyting - ikke akkurat favorittdistansen min, men jeg kjenner at jeg er revansjesugen! Har gode minner fra akkurat samme løype og NNM 2009. Vi blogges!

Kommentarer