Prøver å ta igjen det tapte

Hei dere.

Long time, no see er det et utrykk som heter - og jeg føler det passer ganske bra nå. Det begynner jo å bli skremmende lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen, men better late than never (for å si det med enda et engelsk uttrykk)! Siden sist har jeg egentlig gjort ganske mye forskjellig, så jeg burde strengt tatt oppdatert bloggen flere ganger, men siden det aldri ble prioritert får jeg prøve å fatte meg i korthet her og nå.

Som nevt i forrige innlegg, som ble publisert for intet mindre enn 18 dager siden, startet vi i Lillehammer Skiklub den andre samlingen for sesongen allerede 7. juni. Da reiste hele seniogruppa til Ilsetra på toppen av Hafjell for å legge ned solide treningsmengder. Der ligger alt 100 % til rette for å få gjort jobben. Vi bor bra, spiser veldig bra og har milevis med nydelig løpe- og rulleskiterreng rett utenfor døra. Vi må riktignok ned fra fjellet for å starte rulleskiøktene, men det er ingenting i veien for å gå den endeløse bakken fra Øyer til Ilsetra på rulleski. I sone-1 tar bakken nesten 1,5 time å bestige. Vi avsluttet tre økter oppover der, men fikk "bare" lov å gå til topps to ganger. Det holdt! Utover å klyve denne bakken på rulleski hadde vi mange fine langturer i litt flatere omgivelser i Øyer og omegn, samt en intervall opp slalombakken i Hafjell og en meget bra terskeløkt i rulleskianlegget hjemme på Lillehammer. På samlingsprogrammet sto det mengdefokus - og jeg skal love dere at vi fikk kjørt oss. Ved samlingsslutt fredag 13. var mer enn halvparten av oss reist hjem av ulike årsaker! Meg selv inkludert. Jeg avsluttet samlingen med godt over 20 bokførte timer allerede torsdag, for å rekke en tur innom fysio i Oslo før retur til nord-Norge. Både jeg og fysio var enige om at samlinga hadde tært på kroppen og at det var fornuftig å få behandlig i etterkant. Planen er derfor å fortsette med det! Selv om reisen tur/ retur Oslo tar en hel dag er det absolutt verdt det!

Spreke Lillehammer-jenter på løpetur til Nevelfjell.
Fra hovedstaden gikk altså turen videre hjem til Kirkenes. Fikk meg et realt værsjokk etter uke på uke med 20 grader og sol fra skyfri himmel i Lillehammer, til sur vind og regn her i nord. Hadde håpet det skulle gi seg etterhvert, men det har det altså ikke. I skrivende stund har jeg vært hjemme halvannen uke og graderstokken har så langt ikke vist tosifret. Snøbyger har jeg der i mot fått servert! Heldigvis for meg har jeg mulighet til å få både longs og dunjakke ettersendt.

Tiltross for at været til tider krever både longs og pannebånd må treningsjobben gjøres. Jeg vet ikke om noen steder det er finere å løpe enn i fjell- og myrterrenget hjemme i Kirkenes. Her kan jeg løpe milevis utenfor sti, selv om jeg alltid ender opp med de samme gamle rutene. På søndag løp jeg riktignok en rute jeg ikke har løpt på noen år, i godt selskap. Kan fortsatt telle antall rulleskiøkter siden ankomst Kirkenes på en hånd, meg jeg har gått nok mil til nok en gang å få bekreftet at asfalten ikke holder mål. Det blir nok mange turer i retning Russland (der er det ny asfalt et lite stykke), men utover det er veiene så dårlig at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre. Det gikk jo bra da jeg bodde her, så det skal nok gå bra, men det er mulig jeg har blitt bortskjemt på Lillehammer?

Jobbhverdagen har også blitt en realitet! Jeg er tilbake i Rema 1000-uniformen min - og stortrives! Det er fantastisk deilig å ha noe å gjøre i tillegg til treningen. Kollegaene mine, det hørtes veldig voksent ut å skrive det, er dessuten verdens beste. De er så dyktige, hjelpsomme og alltid i godt humør. Jeg blir rett og slett glad av å være på jobb!

Dette innlegget ble mye lengere enn jeg hadde tenkt. Har så mye på hjertet, men nå må jeg nesten runde av og krype til køys. Får heller bli flinkere til å oppdatere fortløpende, så jeg får satt ord på alt jeg opplever. I morgen skal jeg på jobb igjen, kom innom Rema 1000 Hesseng mellom 10 og 14, så kanskje vi sees! Blogges.

Kommentarer