Det drar seg til ...

Kalenderen viser tre små dager til sesongstart. Det begynner virkelig å dra seg til her på Beitostølen. Forrige uke var det jo ”bare” vi i Lillehammer Skiklub, det blå toget, som lå her oppe og trente. Samlet verdifulle timer på ski. Ikke noe stress, ikke noe press. Bare vi (og et par andre klubber så klart), snøen og skiene – og den evige jakten på godfølelsen. Som kom og som gikk – og som forhåpentligvis melder sin ankomst igjen i løpet av de neste dagene.

Nå er det noe helt annet. Plutselig er vi ikke alene på Beitostølen lenger. Smøretrailerne har for lengst rullet inn på stadion, det spikres stadig opp nye reklameskilt langs løypa og journalistene er ikke lenger fra små lokalaviser, men fra både VG og Dagbladet. Til tross for løyper fulle av ivrige foreldre og barn fra fredag til søndag, har antall utøvere nå firedoblet seg – minst. Hvor enn vi snur oss er det landslagsløpere eller andre team/ lag. Flesteparten av dem er kledd i Bjørn Dæhlie fra topp til tå – og det ene headsetet overgår det andre i både størrelse, form og farge. Brillene likeså. Det er også skiløpere fra andre nasjoner her. Stadig vek suser det et tog av italienske, franske, tyske og slovenske løpere forbi. Alle tester de nye ski – og glir fra oss. Alle tester de form – og går i fra oss. Alle skuer vi på hverandre. Nysgjerrige på hverandres ski. Hverandres form. Vi går i kø. Overhører hva andre har spist. Hva andre har trent. Klamrer oss til troen på oss selv av beste evne. Prøver å ikke bli usikker. Ikke bli psyka ut før vi får sannheten svart på hvitt.

Seniortilværelsens harde realitet er et faktum. Vi kan ikke lenger gjemme oss bak at vi er juniorer. For det er vi ikke. Vi er seniorer nå – førsteårsseniorer! Ikke har vi fancy Bjørn Dæhlie tøy, men vi er kledd i blått fra Swix for anledningen. Stolte av å være blå, selv om ingen av oss opprinnelig er fra Lillehammer. Ski får vi heller ikke testet før pappa kommer opp etter jobb på torsdag…

Formen der i mot, den har vi fått testet. Tirsdag er alltid en slags generalprøve før helgas renn – og i dag var intet unntak. En skulle kanskje tro at å gå fra selveste Therese Johaug vitner om god form!? Sannheten er at Johaug trippet lett og fint opp bakkene på langtur. Jeg gikk så fort jeg kunne. Likevel en historisk begivenhet som antakelig ikke gjentar seg med det første. Selv om jeg får tre sjanser allerede til helga. Håper dere benker dere foran TV’en – og satser på å slippe å bli ydmyket på skjermen.

Kommentarer