Opptur med KM i Oppland

Helga som nettopp er forbi var så vidt jeg vet satt av til kretsmesterskap rundt om i det ganske land. Lørdag skulle det gjøres opp om medaljer over 10 kilometer skøyting, men fordi det over hodet ikke har fungert i skøyting den siste tiden valgte jeg å stå over. Med unntak av litt skileik på skolen har jeg faktisk ikke hatt skøyteski på beina siden jeg krysset målstrekken etter et skuffende duathlon i Falun ...  Jeg tenker heller ikke å stille til start på 10 kilometer skøyting under NM førstkommende torsdag, men duathlon har jeg ikke slått helt fra meg ennå. Klassisk sprint og stafett skal jeg i alle fall gå! 

- Bronsejente, supersmører og gulljente. Gratulerer med gullet, Henriette! - 

Tilbake til dette med kretsmesterskap! I går var det nemlig duket for 10 kilometer klassisk fellesstart. Gålå viste seg virkelig fra sin beste side med blå himmel, sol og trikkeskinner så langt øyet kunne se! Verdens beste pappa hadde at på til smurt tipp-topp ski, så alt lå med andre ord til rette for et veldig fin skiopplevelse - hvilket det også ble. Endelig! Det er så deilig å med hånden på hjertet kunne si at gårdagens renn var bra. At kroppen fungerte. At jeg klarte å presse meg. Klarte å gå ordentlig på ski. Og fikk betalt for det! Det hele endte nemlig med min aller første KM-medalje i Oppland Skikrets. Riktig nok var det bronse og like riktig var jeg den fjerde seniorjenta som krysset mållinja, men medalje er medalje - hører en ikke til Oppland Skikrets får en dessverre for Renate og heldigvis for meg ikke medalje i kretsmesterskapet i Oppland.

Nå kunne jeg jattet i vei om at selv om gårdagens renn var bra var det ikke bra nok og sånn, men det har jeg ikke tenkt å gjøre. Denne gangen velger jeg ene og alene å fokusere på det positive! Formpila peker i riktig retning - og NM er like om hjørnet. Jeg gleder meg til skifest på Røros, jeg! Vi blogges.

Kommentarer