Tung helg i sporet

Årets andre runde av Scandinavisk Cup er nå historie - og jeg har etter all sannsynlighet gått mitt siste ScanCup-renn for denne sesongen. Neste og siste runde finner sted i Latvia og Estland i slutten av februar, men med to(!) noterte poeng etter seks renn ser jeg ikke for meg å skulle reise helt til Baltikum.

Hva skal jeg si!? Denne helgen har på sett og vis vært en eneste stor nedtur. "Elendigheten" startet allerede på fredag med 10 kilometer skøyting. Det er riktig nok langt fra min favorittdistanse, men etter å ha kjent litt på godfølelsen under de siste skøyteøktene før avreise bestemte jeg meg for å hoppe i det. Både for å få en gjennomkjøring før lørdagens sprint - og ikke minst for å få trening på noe jeg foreløbig ikke mestrer så godt ... Det hele endte med 81.(!) plass. Tror aldri jeg har sett navnet mitt så lang ned på resultatlista før. Skal sies at startfeltet både var større og sterkere enn noen gang - med meritterte løpere som Charlotte Kalla, Astrid U. Jacobsen og Kristin Størmer Steira på start. Men det er liksom ingen trøst. Resultatlista lyver ikke - og jeg må bare bite i det sure eplet og innse at jeg for øyeblikket ikke er bedre enn nr. 81 på 10 kilometer skøyting ...


I går sto det klassisk sprint på progrmmet. Det er en distanse som passer meg bra - og skulle liksom være min dag denne helgen. Sånn ble det ikke ... Jeg klatret riktig nok nesten 40 plasser på lista sammenliknet med dagen før, men 43 plass holder jo ikke til videre avansement. Syntes likevel jeg gikk godt i de flate partiene inne på stadion og den første slake motbakken, men i de lange bratte motbakkene her i Falun sa det stopp. Jeg hadde nok litt høye skuldre, revansjelysten som jeg var - noe som resulterte i dårligere teknisk utførelse enn det som kreves for å fly bakker av dette kaliberet. Derfor ble det alt for mye fiskebein og alt for lite fart. Kjedelig, men sånn er det. Når jeg likevel ikke skulle gå vidre var det nesten bedre å bli nummer 43 og ha hele sju(!) sekunder opp, enn å havne like utenfor de 30 beste, sånn som jeg har gjort ved flere tidligere annledninger.


Dagens konkurranse var av typen duathlon - og strakte seg over 7,5 kilometer klassisk etterfulgt av 7,5 kilometer skøyting. Jeg har tidligere trøblet litt med overgangen fra klassisk til skøyting, men etter flere gode kombi-økter i jula og på nyåret trodde jeg det skulle gå bedre denne gangen. Den gang ei ... De første 7,5 kilometerne ble forsåvidt helgas mest positive opplevelse. Følte jeg hadde både kropp og ski med meg, men plutselig skulle det byttes ski. Selve skibyttet gikk relativt uproblematisk. Tror ikke jeg kastet bort unødvendig mye tid der, men i det jeg begynte å skøyte sa det bare stopp. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, jeg. Det er som om noen "drar ut strømmen" eller "slipper ut lufta" av meg. Det sier liksom bom stopp og flytter seg rett og slett ikke. Både jeg og pappa er helt overbevist om at det gikk fortere på langturene i romjula enn det gjorde andre halvdel av dagens konkurranse - og det setter i grunn ting litt i perspektiv ...

- Bilder fra NNM på hjemmebane i 2013. Foto: Bernt Nilsen -
Etter en helg som dette er jeg naturligvis veldig skuffet. I de senere årene har jeg vært ganske flink til å legge skuffelsen bak meg uten nevneverdig frustrasjon, men i dag kom tårene. Det har på en måte vært litt lettere å akseptere at det ikke går så fort som en skulle ønske når en har trøblet med noe, men nå som jeg ikke har noe forklaring på hvorfor det går så trått er det litt vanskeligere å takle ... De neste dagene skal jeg bruke til å legge skuffelsen bak meg, finne igjen overskuddet og lage en plan som forhåpentligvis fører til litt mer futt og fart under NM om bare tre uker. Aller først skal jeg sove! Blogges :) 

Kommentarer