Mange og lange timer i Østersund

I helgen har jeg vært i Østersund for å gå Skandinavisk Cup! På programmet sto det både klassisk sprint og 20 kilometer fellesstart - også den klassisk. Etter virkelig å ha kjent på godfølelsen i romjula og på nyåret, er det ikke til å stikke under en stol at jeg gledet meg stort til å ta fatt på nye utfordringer i Sverige.Værgudene ville det imidlertid litt annerledes ... 

- Fra søndagens 11 km fellesstart. Stikkord: kaldt! - 
Hver morgen våknet vi til at graderstokken hadde krøpet godt under -20, som er kuldegrensa for internasjonale konkurranser. Utrolig nok steg det hver dag over tjuetallet før rennstart, men med mine sensitive luftveier var jeg nødt å ta forhåndsregler.  Nederlaget var naturligvis stort da jeg måtte kaste inn håndkleet etter skitest før lørdagens sprint. Flimring i halsen vet jeg heldigvis at jeg må ta på alvor. Som junior slet jeg med vocal cord dysfunction (VCD), etter nettopp sprint i bitende kulde - og det har jeg ikke tenkt å dra på meg igjen ... At finaleheatene senere ble avlyst på grunn av sprengkulda gjorde det litt mindre kjipt å ha tatt avgjørelsen. 

Søndag viste graderstokken heldigvis "bare" -18, men luftfuktigheten var en helt annen, hvilket luftveiene mine likte bedre enn dagen før. Ingen tegn til VCD på hverken skitest eller oppvarming gjorde at jeg ga meg selv klarsignal til å gå, men jeg måtte love både pappa og trener Morten å bryte dersom pusteproblemene skulle melde seg. 

Startskuddet gikk og 60 godt kledde damer la i vei på "Östersund Skidstadion". 11 kilometer skulle gås - distansen var kortet ned pga. kulda. Litt kaos i starten, men feltet strakk seg snart utover og jeg fant mitt tempo. Direkte pusteproblemer hadde jeg aldri, men det føltes vanskelig å nyttegjøre seg av den kalde lufta. Forstå det den som kan. Kroppen fungerte heller ikke som den gjorde i romjula. Jeg kunne gå jevnt, men ikke pushe skikkelig. Hvilket også pulsklokka vitnet om, 6-7 slag under der jeg bør ligge. Kjedelig! Tar i det minste med meg at jeg gikk offensivt til verks både over bakketoppene, gjennom svingene og i feltet generelt. Graver meg ikke ned fordi jeg ikke traff helt med formen. Sannsynligvis var kroppen bare "dau" etter mange timer på hotellsengen, og litt for lite trening pga. kulda. Det er kjekk lærdom å ta med seg inn mot NM, som er det neste store målet!

Kommentarer