Om å lytte til hjertet eller hjernen ...

Forrige helg var det Norgescup og U-23 NM på Lygna. Det var et av sesongens store mål for meg. Jeg hade sett fram mot den klassiske sprinten siden lenge før snøen begynte å dale. Selv med de utfordringene jeg har møtt den siste tiden har jeg vært positiv. "Klassisk sprint kan jeg. Den sprinten skal jeg gå". Har jeg sagt til meg selv. På hver eneste økt hvor ting har stemt har jeg tenkt at "sånn skal det føles på Lygna også". At navnet mitt ikke sto på startlista en gang er derfor intet annet en kjipt. Veldig kjipt.

- Selv om det går litt tungt nå ser jeg framover - 

Jeg er likevel litt stolt over måten jeg taklet avgjørelsen på. At jeg simpelthen slo meg ganske raskt til ro med at det var det riktige. Det til tross for at fysioterapeuten sa jeg kunne starte hvis jeg veldig gjerne ville. For et par år siden hadde jeg utvilsomt startet. Jeg elsker jo å gå skirenn, og misforstå meg rett, det gjør jeg fortsatt - kanskje mer enn noen gang. Min kjærlighet til idretten vokser i takt med antall år i gamet. Jeg virkelig elsker langrennssporten av hele mitt hjerte. At jeg valgte å stå over denne gangen handler dels om at jeg har lært meg å lytte til hjernen, ikke bare til hjertet - og dels om at hvis jeg først skulle stille ville jeg være fit for fight. Per dags dato er jeg dessverre ikke det - og det føltes fornuftig å la de friske og raske ta seg av startnummer og melkesyre.

Fortiden tar jeg en dag av gangen, kjenner litt på kroppen og trener det jeg har lyst til. Prøver å finne på litt andre ting å gjøre, så jeg slipper å sitte hjemme å tenke på hva jeg "burde" trent. Denne helgen finner dere meg hos Swix på messa i Håkons Hall. Kom gjerne innom for en hyggelig handel! Med tanke på neste helg teller jeg fremdeles litt på knappene. Blodprøvene jeg tok i forrige uke viste seg å være helt fine, så jeg har fått klarsignal av legen til å gå. Spørsmålet er hvorvidt jeg vil meg selv så vondt, men kjenner jeg meg selv rett sitter det ganske langt inne å melde seg av Birkebeinerrennet ... Av og til må man jo lytte til hjertet også

Kommentarer