Back to basics

Det er så rart med det ... Hver gang jeg har all verdens tid og ingenting på agendaen er det stille på bloggen, men med en gang jeg har noe annet jeg burde gjort kommer skrivekløen snikende. Dette innlegget begynte jeg på mens jeg egentlig burde lest til eksamen i Arbeidsfysiologisk metode og statistikk, som jeg hadde på fredag. Tror den gikk bra - og nå har jeg sommerferie på ordentlig (har jo egentlig ferie hele året)!

Høy på endorfiner etter en deilig løpetur langs Mjøsa! Lenge leve overskuddet.

Siden sist har mai måned løpt avgårde - og kalenderen viser allerede juni. Det betyr at vi skiløpere er godt i gang med forberedelsene til neste sesong. Både treningsmengde og intensitet er foreløpig begrenset for egen del, men jeg er i gang igjen. Kroppen responderer på trening og ser ut til å tåle den gradvis økende belastningen. Nøkkelen til suksess er nok å ikke bli for utålmodig. Det er ennå 8(!) måneder til NM - mer enn nok tid til å skynde seg langsomt tilbake i toppslag. Klok av skade har jeg ingen ambisjoner om å være i toppform i august i år. Ei heller om å møte veggen ut på høsten. *bank i bordet* 

Når fjorårssesongen ble som den ble er det naturlig å ta grep for kommende sesong. Selv om legen tror det var et ukjent virus som satte en stopper for meg, er det grunn til å tro at det både kan og bør gjøres noen forandringer også på treningsfronten. Sammen med pappa har jeg bladd i treningsdagbøker helt tilbake til 2011, lett etter gamle suksessoppskrifter og forsøkt å avdekke hva som har gått galt når det har gått galt. Denne sesongen skal jeg back to basics. Det vil si tilbake til mye av det som jeg vet fungerer. Trene med litt sikkerhetsmargin - og ikke balansere så voldsomt på den beryktede knivseggen. Det er klart man må ta noen sjanser hvis man skal utvikle seg som langrennsløper, men jeg tror jeg per nå har mer å vinne på å holde meg frisk og skadefri, og dermed få kontinuitet i treningen igjen - sjansene kan jeg tidsnok ta!

Kommentarer