VI ER I GANG

Ventetiden er over - skisesongen er i gang! Skisirkuset hadde premiere her på Beitostølen i går med henholdsvis 10 og 15 kilometer klassisk. Det rullet videre med tilsvarende distanser i fristil i dag - og så rundes premierehelgen av med sprint, også den i fristil, i morgen. Klok av skade etter fjoråret valgte jeg å stå over en distanse i år. Derfor var jeg ikke å finne på startlista i dag. I går hadde jeg  der i mot gleden av å dra på meg startnummer igjen for første gang siden Birken i fjor ...

Det var på en måte litt skrekkblandet fryd. Aller mest fryd. Som jeg sa til lokalavisa hjemme i Sør-Varanger har jeg ikke så store forventninger denne helgen. For min del handler det mest om å komme i gang med skirenn igjen. Det er alltid brutalt, og gårsdagen var intet unntak.

- Skjermdump fra fredagens 10 km klassisk - 

Planen var å gå en kontrollert førsterunde, for så å skru opp farten ved runding. Etter å ha scannet TV-bildene kan jeg hvertfall fastslå at førsterunden gikk kontrollert. Den føltes akkurat like seig som den så ut! Det var dog ingen verdens ting å spa på med på andrerunden, heller tvert i mot. Pulsklokka vitnet om alt annet enn kjellertjeneste og jeg vet helt ærlig ikke hva som skjedde. Helheltinntrykket er likevel ikke skremmende. Det føltes akkurat sånn som det har gjort på Beitostølen de to siste årene. Seigt. Det løsner snart!

... Det var så langt jeg kom før vi tok kvelden i går. I dag har vi nemlig vært tidlig oppe for å sprinte. Allerede halv ni smalt prologen i gang, hvilket betyr at jeg var på stadion før klokken hadde nådd å slå halv åtte! Det ble imidlertid med prolog for undertegnede, som heller ikke i dag klarte å finne igjen godfølelsen fra trening. Veldig frustrerende, men jeg forsøker å trøste meg med at det ennå er tidlig på sesongen. Det kommer nye og viktigere renn allerede neste helg under Norgescupen på Gålå. Slike nederlag er likevel litt tunge å svelge. Jeg vil jo så veldig gjerne gå fort på ski. Vise hva jeg er god for. Heldigvis har jeg fantastiske mennesker rundt meg, både familie og klubbvenninner, som vet å backe opp når det trengs. Det setter jeg umåtelig stor pris på. Takk! Uten dere hadde jeg ikke overlevd i dette gamet. 

Neste på rennprogrammet er som nevnt Norgescup på Gålå til helgen. Der venter to distanser som på papiret skal passe meg som hånd i hanske. Klassisk sprint og 10 kilometer klassisk. Nå gjelder det bare å roe ned, omstille seg og lade skikkelig opp til lørdag, så løsner det forhåpentligvis litt allerede da!

Kommentarer