TILBAKEBLIKK PÅ DE SISTE KONKURRANSENE

Da jeg påbegynte på dette innlegget befant jeg meg omtrent 10 000 fot over bakken på vei hjem fra Scandinavisk Cup i Lahti. Mest fornøyd var jeg med å kunne skyte inn en metafor om at jeg til tross for at jeg befant meg i skyene var langt fra å miste bakkekontakten etter helgens konkurranser. Resultatene der borte var med andre ord ikke noe å skrive hjem om ... Aller verst var sprintprologen hvor jeg ikke fikk noe til å stemme - og måtte se meg knust av løpere jeg har matchet på trening både før og i ettertid.

Fikk heldigvis revansjert det litt under 10 kilometer klassisk i VM-byen. Selv om jeg så (les: kjente) lite til den helt store formen gikk jeg et jevnt og godt disponert løp med en god følelse underveis, selv om jeg havnet litt lengre ned på lista enn jeg hadde håpet.

Helgen etter Lahti hadde vi i prinsippet rennfri, men ettersom jeg fortsatt følte at jeg manglet et par gir på formen, benyttet jeg muligheten til å få en god hardøkt under Moelvenrennet på Sjusjøen. 5 kilometer skøyting er blant mine svakeste distanser, så jeg hadde absolutt godt av å øve på den. I tillegg fikk jeg tjuvtrent i løypa som ventet denne helgen.


Denne helgen var det nemlig duket for Norgescup på Sjusjøen. På programmet sto det 10 kilometer både lørdag og søndag, i henholdsvis skøyting og klassisk. Lørdag gikk jeg et godkjent renn. Jeg kjente at formen var god, men får det ikke helt ut i skøyting. Rennet ga likevel svar som var gode å ta med seg inn i gårdagens konkurranse.

Gårdagens renn hadde jeg gledet meg til lenge! Klassiskløypa på Sjusjøen er kanskje favorittløypa mi, med sine mange flater og slake motbakker. Det høres kanskje ut som en "lett" løype, men sannheten er at ingen løyper egentlig er lette. Vi gir jo 100% uansett, og er like slitne hver gang vi krysser målstreken. Utgangen er imidlertid ganske lett på Sjusjøen, ettersom vi etter en langstrakt stadion kaster oss rett i hockey ganske lenge. Det medfører også at motbakkene opp til stadion igjen er mange og lange.

Planen i går var å gå fort, men billig fram til motbakkene begynte. Med "du leder med 14(!) sekunder til nr. 2" på første sekunderingspost anså jeg den oppgaven som utført, men det slo meg at det hørtes mye ut. Hadde jeg gått litt for hardt ut? Tok meg i å kjenne etter, men kroppen kjentes fortsatt veldig bra, så jeg fortsatte å kjøre på. Neste sekundering var også utelukkende positiv. Det ga energi til å fortsette kjøret. Følelsen av å gå fort (i distanserenn) har jeg ikke hatt på veldig, veldig lenge. I går stemte det aller meste. Løypa passet meg, forholdene passet meg, skiene var top notch og kroppen spilte på lag. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor gøy det er å gå skirenn på sånne dager! I mål endte det med 13. plass - og bestenotering både hva gjelder plassering i distanserenn som senior, avstand til vinneren og FIS-poeng. Bonus bonus bonus!

Ekstra glad blir jeg over alle som gleder seg på mine vegne. Samholdet i skifamilien er mye av grunnen til at jeg holder motet oppe også når det butter i mot. Tusen takk for alle gratulasjoner og gode ord! Det gleder et skiløperhjerte. Planen framover er å trene godt og forhåpentligvis fortsette den positive formutviklingen fram mot NM på Lygna i begynnelsen av februar. Blogges plutselig!

Kommentarer