NÅR FAVORITTDISTANSEN GÅR UTEN DEG

Aller først vil jeg benytte anledningen til å ønske deg som har klikket deg innom bloggen min et riktig godt nytt år! Måtte 2018 by på spennende utfordringer og store opplevelser!


I skrivende stund skulle jeg vært på Gåsbu og forberedt meg til NM i favorittdistansen min som går i morgen. Sånn er det en gang ikke. Noen av dere husker kanskje Norgescupen på Gålå som jeg skrev om i forrige blogginnlegg. Jeg både trodde og håpte det gikk i riktig retning formmessig, men fikk en skikkelig reality check helgen etter da jeg måtte vike plass på familietronen til fordel for lillebror. Kroppen var like kraftløs som på Beitostølen. 

Så jeg hvilte (og hvilte og hvilte) - og la en plan fram mot NM sammen med pappa som vi begge hadde stor tro på. Den kom jeg imidlertid bare såvidt i gang med før jeg måtte kaste inn håndkleet (igjen!). Sykdommen som meldte sin ankomst i romjula ville liksom aldri slippe taket - og jeg er bare såvidt kommet igang med treninga igjen. Derfor har jeg bestemt meg for å la de individuelle distansene under NM gå uten meg i år. Kjedelig, men jeg tror ikke jeg ville fått noen god opplevelse dersom jeg hadde stilt til start - og tenker det er smart å unngå å grave seg ned mer enn nødvendig. Spesielt med tanke på det som kommer senere. Håper og tror det er plass til meg på et av klubbens mange damelag under søndagens stafett da. Jeg elsker jo stafett! Fram til den til skal jeg lirke kroppen forsiktig i gang igjen - og kanskje reise en tur til Gåsbu for å heie på skifamilien!

Kommentarer